Av redaksjonen for Kommunisten
Mandag den 30. mars vedtok Knesset sin siste behandling av «henrettelsesloven», som retter seg mot palestinske fanger. Vedtaket, som også statsministeren Benjamin Netanyahu stemte for, ble umiddelbart feiret med champagne av Itamar Ben-Gvir. Under kampanjen hvor lovforslaget ble behandlet, prydet han allerede dressen sin med en bøddel-pin som en åpen trussel.
Henrettelsene retter seg spesifikt mot palestinere som er engasjert i motstand. I henhold til den nye loven skal henrettelsene utføres gjennom henging, som en eksplisitt form for legalisert, rasistisk lynsjing. Henrettelsene, som i virkeligheten er legaliserte attentater, skal i følge loven utføres innen 90 dager av straffeutmålingen. Det er svært sannsynlig at også sivile vil bli dømt under loven.
Den åpenbare fascismen til okkupasjonsmakten er bakt inn i lovteksten. Loven gjelder palestinere fra Vestbredden, som blir stilt for retten i militærdomstoler av okkupasjonshæren, men også palestinere fra Jerusalem, det 1948-okkuperte Palestina og Gaza som kan bli dømt til døds- eller livstidsdom.
Den nye loven har som underliggende mål å, på juridisk grunnlag, legitimere den for lengst etablerte praksisen å myrde den palestinske motstandens ledere og forsøke å knuse nasjonens motstand. Det sionistiske regimet har alltid forsøkt å forhindre, undergrave og rive i stykker motstandsbevegelsen gjennom blodig vold og trusler, og å få familier til å fraråde barna sine å bli med i motstandsbevegelsen for å beskytte dem mot tortur, mishandling og attentat de kan lide under okkupasjonsregimets hender.
Folkemord mot palestinere er selvsagt ikke et nytt mål for okkupasjonsregimet. Dette kommer på toppen av de hundretusenvis av palestinerne som er blitt myrdet av Israel siden 2023. Massemord er en uatskillelig del av beleiringen av Gaza, hvor både sivile – derav en stor andel barn – og motstandskjempere daglig, og både målrettet og vilkårlig, blir myrdet. I mange av tilfellene er ofrene blitt plassert i massegrav, eller returnert i likposer med hendene sine bundne bak ryggen og organene sine fjernet. I enkelte tilfeller har avdødede fanger blitt nektet levert til familiene sine til de har sonet fengselsstraffene sine ferdig.
Det er over 9500 palestinske fanger i israelske fengsler i dag. Disse er utsatt for institusjonell tortur, seksuell misbruk, medisinsk omsorgssvikt og annen mishandling fra før, og er nå i fare for å bli henrettet. Krisen i misbruk og medisinsk forsømmelse som palestinere lider i okkupasjonsfengsler har eskalert seg drastisk siden 2023, og hundrevis har også uoffisielt blitt myrdet bak murene. Den nye loven forstås som et ytterligere skritt i samme retning.
Fangene med de lengste dommene er ledere av den palestinske fangebevegelsen og av motstanden som helhet, og faktisk av vår internasjonale antiimperialistiske bevegelse. Loven har også som mål å forebygge frigjørelsen deres gjennom fangeutvekslinger med motstandsbevegelsen. Dette er et forsøk på å undertrykke planene og handlingene til motstandsstyrkene for å oppnå en fangeutveksling ved å ekskludere fangene med de strengeste straffene. Lederfigurene inkluderer Marwan og Abdullah Barghouti, Ahmad Sa’adat, Ibrahim Hamed, Hassan Salameh, Jamal Abu al-Haija, Muhannad Shreim og Anas Jaradat.
Politiske ledere er selvsagt orienteringspunkt for enhver motstandsbevegelse, og okkupasjonen er livredd for deres innflytelse. Det er av denne grunn at den nekter å løslate dem i fangeutvekslinger, og nå forsøker å forhindre utviklingen av nye slike ledere med «henrettelsesloven». Det er viktig å forstå at loven ikke er en demonstrasjon av styrke, men en desperasjonshandling av okkupasjonsregimet som springer ut av regimets desperate situasjon i møte med motstand fra alle sider.
I motsetning til den reaksjonære statlige og bosettervolden som daglig rettes mot palestinere, er palestinsk revolusjonær væpnet kamp en rettferdig respons fra et folk som blir nektet sitt hjemland. Den er også fullstendig juridisk berettiget, ettersom folk har en veldefinert og anerkjent rett i henhold til folkeretten til å motstå utenlandsk okkupasjon og kolonialisme med alle midler, inkludert og spesielt væpnet kamp.