Av redaksjonen for kommunisten.no
Siden morgenen til den 28. februar har USA og Israel gått til omfattende koordinerte angrep mot Iran. Som følge av disse er blant annet Ayatollah Khamenei og andre statsmenn, 150 elever på en jenteskole og over tusen flere drept. Verdens helseorganisasjon har bekreftet et stort antall angrep mot iransk helseinfrastruktur. Dette imperialistiske angrepet er dypt reaksjonært, og påfører ikke bare det iranske folket ytterligere lidelser, men truer også å provosere en større regional eller til og med global konflikt.
Angrepet er i seg selv et utspill av vedvarende aggresjoner mot Palestina, Libanon, Syria og Jemen, som ytterligere angrep har rettet seg mot i lag med aggresjonen mot Iran. RK fordømmer også disse angrepene og den nyeste aggresjonen mot Iran på det aller sterkeste. Vi stadfester at Iran har rett til å forsvare seg mot amerikansk og israelsk aggresjon, og støtter det iranske folkets motstand.
På perverst vis blir angrepene mot Iran fremstilt av enkelte som noe som kommer det iranske folket til gode. Vi avviser dette vanviddet og stadfester at ingen land har rett til å bryte den nasjonale suvereniteten til Iran, og at kun det iranske folket skal bestemme over sitt lands skjebne. Amerikansk og sionistisk innblanding vil på ingen vis støtte dette målet. Det er derfor av stor betydning at alle antiimperialistiske krefter forener seg om å stille seg mot denne imperialistiske aggresjonskrigen.
Påskuddet for krigen er omfattende, og kan deles opp i fire hovedsakelige, sammenhengende punkt:
For det ene er imperialismen, særlig den amerikanske imperialismen i dyp krise. Om kollapsen til Østblokken var «historiens ende», er den aktuelle perioden «historiens ende ende»: Pax Americana smuldret like rask som den ble kunngjort. I møte med gjennomgående økonomiske kriser, skjerpet rivalisering med nyfremvokste stormakter som Kina, må det amerikanske monopolborgerskapet forsøke å tilrane seg kontroll over flere olje-, gass- og mineralkilder så vel som nye markeder for vareeksport. Innstrammingene av kvelertaket mot land i Latinamerika og aggresjonen mot Iran er begge manifestasjoner av den amerikanske imperialismen som prøver å holde seg i live.
For det andre har Iran stadfestet sin nasjonale suverenitet og kontroll over sine mange olje- og gassressurser mot amerikanske forsøk å underordne lanndet under sin hegemoni. Det er av særlig betydning med tanke på at amerikansk hegemoni i Midtøsten i dag er nært ikke utfordret av regionale krefter utenom Iran. Aggresjonen mot Iran deler altså motiv med angrepene mot Venezuela og den skjerpede blokaden mot Cuba. Ettersom Kina har vokst fram som konkurransedyktig med USA, gjelder det å sikre markeder mot utvidelsen av den rivaliserende sfæren. Helst sikres disse gjennom trussel alene, men mot land som stadfester sin nasjonale suverenitet og som har andre støttespillere blir aggresjon nødvendig.
For det tredje har Iran vært en viktig støttespiller for den palestinske motstanden, deriblant Hamas, så vel som Hezbollah og Ansar Allah i henholdsvis Libanon og Jemen. Den palestinske motstanden har flere ganger påført sionistene ydmykende nederlag som under Al Aqsa flommen den 7. oktober 2023, som har påført Israel en omfattende politisk krisen. Ansar Allah har håndhevet en blokade av transport til Israel gjennom Rødehavet og blant annet forårsakt konkursen til en israelsk havn i Eilat. Hezbollah har, til tross for drapet på lederen Hasan Nasrallah i 2024, vært en stor kilde for irritasjon for sionistene gjennom årene. Å kutte støtten til disse motstandsgruppene er viktig for å sikre den amerikanske imperialismens og sionismens strategiske målsettinger i området.
For det fjerde ønsker ikke USA og Israel at Iran skal besitte atomvåpen. Det betyr i andre ord at de ønsker å beskytte monopolet sitt på atomvåpen, slik at de kan fortsette å tvinge gjennom sine interesser ved ren trussel. Det er viktig å merke seg at Iran utover muligheten til å gjøre det, ikke har uttrykt ambisjoner om å lage atomvåpen. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) bekrefter også at Iran ikke besitter atomvåpen. I motsetning besitter Israel et «hemmelig» (uerklært) atomvåpenarsenal som ikke er ansvarlig ovenfor noen internasjonale avtaler. Tvert imot foreligger det i form av Samson-alternativet en trussel om atomutslettelse om staten skulle vært eksistensielt truet. Monopolet er et viktig politisk middel.
Vi forutser at krigen vil fortsette å eskalere, og sannsynligvis er et trinn mot eskaleringen til en tredje verdenskrig. Den amerikanske regjeringen har med typisk arrogans vist stor villighet for å gå til uforsvarlige angrep, selv til risiko for egne krefter i regionen. Dette viser de omfattende angrepene av Iran mot amerikanske strategiske områder i Qatar, Bahrain, Emiratene, Irak, Kuwait og Saudi-Arabia. Israel har også blitt møtt med rakettregn. Mål i Kypros og Aserbaidsjan har også blitt truffet, men Iran nekter å stå bak disse angrepene. I tillegg til Rødehavet som Ansar Allah har påført en blokade, har Iran stengt Hormuz i Persiabukta for trafikk.
I tillegg til amerikansk uforsvarlighet, har sionistene lenge siklet etter angrep mot Iran for å fremme sine ambisjoner om Eretz Israel – «Større Israel»; et ekspansjonsprosjekt som ser for seg omfattende deler av Midtøsten under sionistisk styre og bosetting. Statsministeren Netanyahu har allerede kunngjort å ville øke mengden med angrep mot Tehran, samtidig som mange er drept i pågående angrep mot Libanon og folkemordet i Gaza fortsetter til tross for «våpenhvile». I samband med angrepene mot Iran har Israel også begynt en ny invasjon mot Libanon som har forflyttet opptil 80 000 fra sørområdene i landet.
I mellomtiden sprer såkalte «terroreksperter» skremselspropaganda i norske medier om at Norge potensielt er utsatt for iransk påvirkning og hevn. Dette er først og fremst et narrativ som skal rettferdiggjøre mistenkelig- og fiendtliggjøringen av antiimperialister i landet som stiller seg mot imperialistiske angrep på det «islamske regimet» (Iran), så vel som det skal tjene for å rettferdiggjøre ytterlig militarisering av Norge. Vi advarer mot forsøk å legitimere dette, og oppfordrer til å rette oppmerksomheten mot den amerikanske og israelske aggresjonen, og potensielt norsk medvirksomhet.