Vi gjenpubliserer hermed et oversatt dokument av den sentrale militærkomisjonen til Indias Kommunistiske Parti (Maoistisk) i anledning av 25-års jubileet til partiet og Folkets frigjøringsgeriljahær (PLGA) fra 14.11.2025. Dokumentet er å finne i engelsk fulltekst på https://icspwindia.site/2025/11/27/important-document-communist-party-of-india-maoist-let-us-celebrate-the-25th-anniversary-of-the-plga-cpi-maoist/, publisert den 27. november 2025. Utover å markere årsdagen, gir teksten viktige innsikter til utfordringene folkekrigen har møtt i det siste og partiets aktuelle tilstand ellers.
La oss feire 25-års jubileet til PLGA fra 2. til 8. desember over hele landet med revolusjonær entusiasme! La oss beskytte partiet! La oss beskytte PLGA! La oss beskytte masseorganisasjonene. La oss beskytte den revolusjonære bevegelsen.
Alt dette er nødvendig i møte med den revolusjonære og defensive Kagaar-krigen. La oss intensivere klassekampen mot alliansen mellom de imperialistiske, komprador-, bryåkratkapitalistiske og jordeierklassene. La oss intensivere kampen mot de brahmanske Hindutva-fascistiske RSS BJP-regjeringene i sentralregjeringen og i delstatene.
I anledning av Folkets Frigjøringsgeriljaarmés (PLGA) 25-års jubileum sender den sentrale militærkomisjonen og Indias kommunistiske parti denne meldingen til hele partiet, til PLGA, til folkets strukturer og hele det undertrykte folket.Den sentrale militærkomisjonen, IKP (maoistisk)
La oss feire PLGA sitt 25-årsjubileum fra 2. desember til 8. desember 2025 over hele landet med revolusjonær entusiasme! Kjære kamerater og folk, Folkets frigjøringsgeriljahær (PLGA), som fører folkekrig for seieren til den nydemokratiske revolusjonen i landet, fyller tjuefem år den 2. desember.
I den anledning oppfordrer Den sentrale militærkomisjonen (CMC) alle partikomitéer, alle partimedlemmer, alle PLGA-kommandoer, alle enheter, alle masseorganisasjoner og det revolusjonære folket til å feire PLGA sitt tjuefemårsjubileum fra 2. desember til 8. desember over hele landet. Det må gjøres i skogene, på slettene og i byområdene. Det må gjøres med revolusjonær glød. Det må gjøres med fast besluttsomhet. CMC retter følgende oppfordring til hele den revolusjonære leiren: La oss beskytte partiet. La oss beskytte PLGA. La oss beskytte masseorganisasjonene. La oss beskytte den revolusjonære bevegelsen. Alt dette er nødvendig i møte med den revolusjonære og defensive Kagaar-krigen. La oss intensivere klassekampen mot alliansen mellom de imperialistiske, komprador-, bryåkratkapitalistiske og jordeierklassene. La oss intensivere kampen mot de brahmanske Hindutva-fascistiske RSS BJP-regjeringene i sentralregjeringen og i delstatene.
I forbindelse med PLGA sitt 24-årsjubileum stilte CMC disse oppgavene foran hele partiet, PLGA, folkebevegelsene og det revolusjonære folket. I løpet av det siste året har alle partikomitéer arbeidet med entusiasme. De har arbeidet med besluttsomhet, mot og disiplin. CMC fremfører revolusjonære hilsener til alle partimedlemmer, til alle PLGA-kommandoer og befal, til alle krigere, til alle ledere for masseorganisasjonene, til alle aktivister, til alle medlemmer av folkets milits og til alle revolusjonære mennesker. CMC fremfører revolusjonære hilsener til alle kamerater som har deltatt i politiske, militære, organisatoriske, kulturelle og taktiske innsatser det siste året. De har gjort dette samtidig som de på egen hånd har kjempet den revolusjonære og defensive krigen mot Operasjon Kagaar. CMC uttrykker også sin tillit til at kameratene som ble skadet i geriljakrigen i ulike revolusjonære regioner i landet, har kommet seg raskt og tappert. CMC tror at de igjen har inntatt sine plasser og fullført sine oppgaver i geriljakrigen.
I løpet av det siste året har våre kamerater alene konfrontert Kagaar-krigen og motstått den med urokkelig besluttsomhet. Mange modige geriljasoldater ble martyrer i disse kampene. Mange mistet livet i omringnings- og utslettelsesoperasjoner. Mange kamerater ofret livet i kamper med fienden. Mange ble drept i falske trefninger. Andre ble martyrer under offensive aksjoner mot fienden. Noen mistet livet på grunn av forræderi. Enkelte kamerater døde i ulykker, mens andre døde som følge av dårlig helse. Den sentrale militærkomisjonen (CMC) bøyer sitt hode og yter en ydmyk revolusjonær hyllest til alle disse martyrene.
Fra januar 2024 og utover ble Kagaar-krigen hardere for hver dag. Våre kamerater fryktet den ikke. De sto imot fienden. De trakk seg ikke tilbake. De kjempet til sitt siste åndedrag. Martyrene viste et enestående mot. De viste en trass som aldri kapitulerte for fienden. De viste en kampånd som ikke fryktet døden. De viste en utholdenhet som aldri ble trett. De beviste sitt engasjement og sin hengivenhet til folket. De viste en urokkelig tro på den revolusjonære seieren. De er et stort forbilde for oss. De er et evig eksempel. Vi skal holde deres idealer i hevd. Vi skal bringe deres heroiske motstand og deres gjerninger ut til verden. Vi skal prise deres prinsipper. Vi skal følge i deres fotspor. Vi lover å kjempe urokkelig til vårt siste åndedrag for å virkeliggjøre deres idealer.
I løpet av de siste elleve månedene, fra desember 2024 til november 2025, er 320 kamerater blitt martyrer over hele landet i kampen mot Kagaar-krigen. Av disse var 183 mannlige kamerater. 117 var kvinnelige kamerater. Identiteten til 20 personer er fortsatt ukjent. Tjueto kamerater ble martyrer i Bihar og Jharkhand. Én i Assam. To hundre og førtitre i Dandakaranya. Trettitre i Odisha. Sju i MMC. Åtte i Telangana. Seks i AOB. Blant dem var vårt partis generalsekretær, kamerat Basavaraj. Blant martyrene var åtte medlemmer av sentralkomiteen og femten fra ulike delstatskomiteer. Tjuefem var distriktskomitémedlemmer, og syttitre var fra områdekomiteer. Ett hundre og seksten var partimedlemmer. Tretten tilhørte PLGA. Trettitre var kadrer og aktivister i ulike masseorganisasjoner. Flere revolusjonære masser ofret også livet. I tillegg ble trettisju personer drept hvis organisatoriske status ikke kunne fastslås med sikkerhet.
Mange revolusjonære, progressive og demokratiske ledere og aktivister fra masseorganisasjoner ble martyrer over hele landet under folkets kamp. Også noen intellektuelle, revolusjonære, sympatisører og venner omkom. På Filippinene ble noen medlemmer av sentralkomiteen i landets kommunistiske parti, noen befal og medlemmer av New People’s Army og noen ledere og aktivister fra National Democratic Front martyrer. I Palestina ble 75 000 palestinere og krigere drept i den folkemorderiske krigen som Israel har ført i Gaza med støtte fra den amerikanske regjeringen de siste to år. CMC hedrer alle disse martyrene med revolusjonær ærbødighet.
Under Kagaar-krigen mistet vi kamerat Basavaraj, vårt partis generalsekretær. Vi mistet åtte medlemmer av sentralkomiteen og femten medlemmer av delstatskomiteene. Totalt mistet vi 320 kamerater. Bevegelsen har lidd svært store tap. I denne situasjonen kapitulerte noen, som Sonu og Satish. De overga sine våpen til fienden og flyktet. De påførte bevegelsen enorm skade. Det er på denne bakgrunnen vi feirer PLGA sitt tjuefemårsjubileum.
I en slik situasjon er det vårt partis og vår PLGA sin oppgave å besvare de spørsmålene som oppstår i den revolusjonære leiren om bevegelsens framtid. Det er vår oppgave å fjerne frykt og uro. Det er vår oppgave å inngyte mot og bygge opp selvtillit. Det er vår oppgave å lede hele den revolusjonære leiren framover med fast besluttsomhet og med uovertruffent mot. Som en del av denne overordnede oppgaven feirer vi PLGA sitt jubileum.
For å kunne oppfylle denne oppgaven må vi identifisere årsakene til de alvorlige tapene som nå rammer bevegelsen. Vi må rette dem opp. Vi må identifisere de objektive forholdene. Vi må undersøke de subjektive forholdene. Vi må identifisere faktorene som fremmer bevegelsens framgang. Med utgangspunkt i disse faktorene må vi revitalisere partiet. Vi må konsolidere PLGA og masseorganisasjonene. Siden starten på Kagaar-krigen har vårt parti, våre PLGA-styrker og de lokale hemmelige folkeorganisasjonene lidd store tap. De lider fortsatt.
Den grunnleggende årsaken er denne: Våre organisasjoner og styrker fulgte ikke de nødvendige metodene for hemmelig arbeid. De anvendte ikke reglene for geriljakrigføring. De anvendte ikke korrekt de politiske taktikkene som sentralkomiteen hadde instruert om. I henhold til taktikkene utformet av sentralkomiteen og politbyrået skal ikke våre styrker begrense seg til mindre områder. De må arbeide i større områder. De må ikke forbli sentraliserte. De må gå over til desentraliserte formasjoner. De må bevege seg i små formasjoner. De må samordne legale og illegale, åpne og hemmelige former for kamp og organisering. De bør lede klassekampen på denne samordnede måten. De må mobilisere arbeidere, bønder, middelklassen, småborgerskapet, det nasjonale borgerskapet, undertrykte sosiale grupper og undertrykte nasjonaliteter i byene, på slettene og i skogsområdene. De må integrere disse gruppene i den revolusjonære bevegelsen.
Vi fulgte ikke disse taktikkene på riktig måte. Som et resultat led partiet, PLGA-styrkene og ledelsen store tap. De lider fortsatt. Partiet og PLGA-styrkene led alvorlige tap fordi vi ikke trakk noen styrker tilbake fra Dandakaranya, hovedsenteret for Kagaar-krigen, til andre regioner. La oss identifisere de feilene som er blitt begått i vår praksis de siste 22 månedene. La oss rette dem opp.
La oss gjennomføre strategiene som er utformet av sentralkomiteen og politbyrået på korrekt måte. Slik skal vi beskytte partiet, PLGA og masseorganisasjonene. La oss beskytte den revolusjonære bevegelsen. Sentralregjeringen og delstatsregjeringene har påført den revolusjonære bevegelsen alvorlige tap i Kagaar-krigen. Likevel fører PLGA-styrkene og det revolusjonære folket, under ledelse av vårt parti, defensive kamper. De gjør motstand. I denne motstanden lider også fiendens væpnede styrker betydelige tap. Fienden offentliggjør ikke disse tapene, fordi det ville styrke moralen i den revolusjonære leiren. Dette er en del av den psykologiske krigføringen. Den revolusjonære leiren må ikke la seg påvirke av denne psykologiske krigføringen.
I løpet av det siste året har sentrale og delstatlige væpnede styrker og ulike kommandoenheter lidd tap i Dandakaranya, i Bihar og Jharkhand, i Øst-Bihar og Nordøst-Jharkhand, i Odisha og i MMC. 116 politifolk ble drept. 204 ble skadet. Noen hemmelige agenter, noen politiske informanter og noen politiske fiender tilknyttet BJP ble eliminert av PLGA-styrkene. PLGA-styrkene brente ned noen regjeringskontorer og noen mobilmaster i områder med veikommunikasjon. Over hele landet gjorde PLGA-styrkene motstand mot politiet, de paramilitære styrkene, de sentrale væpnede politistyrkene, kommandoenhetene og de indiske militære enhetene i syttito omringnings- og utslettelsesoperasjoner og sammenstøt.
I løpet av det siste året brukte våre PLGA-styrker hovedsakelig improviserte sprengladninger (IED) for å bekjempe Kagaar-krigen og ramme fiendens mål. De gjorde tappert motstand mot omringninger og kamper. De gjennomførte bakhold og eliminerte politiske informanter. Noen BJP-ledere som var folkets fiender, ble eliminert, og spikerfeller ble satt opp. Dette var noen av metodene som ble brukt for å føre geriljakrigen. Omfanget og intensiteten i geriljakrigen har avtatt. Som følge av dette har også handlinger rettet mot å eliminere eller skade politifolk blitt redusert. PLGA klarte bare å beslaglegge fem våpen fra fienden.
På den andre siden led våre PLGA-styrker og masseorganisasjonene alvorlige tap som følge av Kagaar-krigen. Den revolusjonære bevegelsen i hele landet ble hardt rammet som et resultat av dette.
Selv om den revolusjonære bevegelsen i landet har lidd store tap, fortsetter partiet, som fortsatt er til stede over hele landet, sitt politiske arbeid blant folket i ulike former. Det fortsetter å spre revolusjonær politisk propaganda til massene, mobilisere folket og føre kampen mot imperialismen, den komprador-byråkratiske kapitalismen, jordeierskapet, selskapsdominans og militarisering. Det organiserer folket i ulike former for massebevegelser, og med støtte fra folket og folkets milits fortsetter partiet og PLGA den langvarige, desentraliserte og selvforsvarende geriljakrigen.
Til tross for at sentralregjeringen og delstatsregjeringene, i Kagaar-krigens navn, har mobilisert 850 000 politifolk, sentrale væpnede politistyrker, kommandoenheter, den indiske hæren og luftforsvaret til de revolusjonære områdene – og gjennomført omfattende operasjoner – har disse operasjonene blitt møtt med modig motstand og blitt slått tilbake. Bakhold har blitt møtt med mot og fasthet. I Chhattisgarh, Maharashtra, Odisha, Telangana og Jharkhand har mer enn 50 000 personer fra alle typer væpnede styrker – sentrale væpnede styrker, kommandoenheter, den indiske hæren og flyvåpenet – blitt mobilisert. Samtidig har amerikanske og israelske militære styrker og teknikere deltatt i felles øvelser for å bekjempe den revolusjonære bevegelsen. Til tross for at sentralregjeringen og delstatsregjeringene de siste tre årene har gjennomført konsentrerte operasjoner i distriktet West Singhbhum i Jharkhand, har disse angrepene blitt slått tilbake, og fiendens væpnede styrker har lidd betydelige tap. Dette er våre positive sider.
La oss konsolidere disse positive sidene, overvinne midlertidige tilbakeslag og føre den revolusjonære bevegelsen framover. For å forsvare partiet, PLGA, masseorganisasjonene og den revolusjonære bevegelsen under den revolusjonære motoffensiven i «Kagaar»-krigen, må vi gjøre alt vi kan for å gjennomføre følgende politiske, organisatoriske og militære oppgaver:
- Det må gis høyeste prioritet til å beskytte lederkreftene, og tap må unngås. I løpet av det siste året har 320 kamerater som tilhører partiet, PLGA og masseorganisasjonene over hele landet blitt martyrer. Etter 53 år er tapet av kamerat Basavaraj, vårt partis generalsekretær, etter martyrdøden til en av partiets grunnleggere, kamerat Charu Mazumdar, et hardt slag for vårt parti og den revolusjonære bevegelsen. I løpet av dette året har åtte medlemmer av sentralkomiteen og femten medlemmer av ulike delstatskomiteer blitt martyrer. Våre sentral- og delstatskomiteer har lidd alvorlige tap. Disse tapene vil påvirke den revolusjonære bevegelsen over lang tid. Sammen med disse ledertapene har et stort antall ledere og kadrer i partiet, PLGA-styrkene, ledere og aktivister i masseorganisasjonene samt revolusjonære mennesker blitt martyrer.
Som en konsekvens har partiet, PLGA, masseorganisasjonene og den revolusjonære bevegelsen lidd alvorlig skade. I denne situasjonen må vi forhindre ytterligere tap ved å korrekt gjennomføre og følge de politiske og militære direktivene som er formulert av sentralkomiteen og politbyrået. Ved å forhindre slike tap skal vi beskytte partiet, PLGA, masseorganisasjonene og den revolusjonære bevegelsen, samt gjenoppbygge og styrke dem.
Selv etter 31. mars 2026 vil den revolusjonære motoffensiven under navnet Kagaar (og under andre tilknyttede operative navn) fortsette. Fordi målet med Kagaar er å knuse de undertrykte massene og etablere det «korporative hinduistiske landet», fortsetter RSS-BJP, deres tilknyttede organisasjoner og de sentrale og delstatlige regjeringene som opererer under deres ledelse, å stemple alle som motsetter seg korporatisering, militarisering og Hindutva som ekstremister og urbane ekstremister, og de gjennomfører fascistiske angrep mot dem. Med dette for øye må vi beskytte lederkreftene våre. Kun ved å føre en kamp mot den brahmanske Hindutva-fascismen i alle deler av samfunnet – sammen med alle individer, krefter, organisasjoner, institusjoner og partier som motsetter seg korporatisering, militarisering og Hindutva – kan vi beskytte våre lederkrefter.
- Vi må overvinne krisen som ble skapt av renegatene Sonu og Satish sin klikk. Ved å bli forrædere, partisplittende og kontrarevolusjonære agenter kapitulerte Sonu og Satish sin klikk for fienden den 14. og 16. oktober og overga 203 våpen som tilhørte partiet. Som en forlengelse av denne klikkens innflytelse kapitulerte 21 personer i Nord-Bastar i Dandakaranya sammen med 18 våpen til fienden i slutten av oktober. I løpet av den første uken i november kapitulerte sju personer i Odisha State Committee-området – Dhanthari, Gariband og Nawapada Division – sammen med seks våpen. På denne måten overga 299 personer seg til fienden og overga 227 våpen i oktober og november.
Sonu og Satish sin klikk angrep vår politisk-militære linje og skapte en krise innen partiet ved å overlevere et stort antall våpen til fienden. Over hele landet innså de ærlige revolusjonære kreftene og alle de som deltok i Kagaar-krigen umiddelbart tomheten og bedraget i Sonu- og Satish-klikkens argumenter, og identifiserte dem som frafalne. Men selv nå, innen vårt parti og PLGA på enkelte steder over hele landet, og innen deler av den revolusjonære leiren, består det forvirring og ideologisk uro på grunn av Sonu og Satish sine argumenter.
Derfor må vi avsløre alt bedrag, alle løgner og all dobbeltmoral i Sonu og Satish sine argumenter, fjerne forvirringen blant disse gruppene og fast forankre vår politiske og militære linje i deres bevissthet. Sonu fremfører tre hovedårsaker for å hevde at vårt partis politiske og militære linje er feil: 1) «Vi har ikke noe revolusjonært parti.», 2) «Det sentrale programmet som ble formulert av kongressen i 2007, er et ekstremistisk avvik.» og 3) «Vi har forkastet lovlige kamper.» Ved å fremsette det merkelige argumentet om at «partiet kun består av heltidsrevolusjonærer, og partikomiteene kun består av slike heltidsmedlemmer», nekter han legitimiteten til hele strukturen av deltidsmedlemmer og komiteer som finnes over hele landet.
Han forvrenger dette ytterligere ved å hevde at komiteer av heltidsrevolusjonærer som arbeider hemmelig og utelukkende med våpen, utgjør partiet, og betegner dem alle som en form for hær. Han nekter også for at partiet har hemmelige områdeskomiteer, ACM/DVC/DC-medlemmer og partimedlemmer som uten våpen oppholder seg i sivile områder for å drive massearbeid. Alt dette er fullstendig feilaktige og grunnløse tolkninger. Ifølge hans oppfatning er partikomitéer som eksisterer uten våpen, integrert blant folket i landsbyer og byer, det eneste partiet. Ifølge hans logikk er det revolusjonære partiet en deltidsstruktur integrert blant folket i landsbyer og byer; etter samme resonnering er områdeskomiteer opp til sentralkomiteen, som arbeider på en bevæpnet og hemmelig måte, ikke partiet. Dette er i bunn og grunn feilaktige, høyreopportunistiske, revisjonistiske argumenter om det revolusjonære partiets organisasjon og funksjon.
Påstanden om at det sentrale programmet som ble formulert av kongressen i 2007, er en ekstremistisk avvikelse, er også et høyreopportunistisk, revisjonistisk argument. I 2007, etter 27 års arbeid i Dandakaranya, hadde denne regionen blitt en geriljasone; etter 37 års arbeid i Bihar–Jharkhand hadde også denne regionen blitt en geriljasone. Begge regionene hadde omfattende og konsoliderte revolusjonære massebaser. Mens disse to regionene og flere andre i landet befant seg i en fase med rød motstand, befant enkelte regioner seg i en midlertidig retrett.
I denne sammenhengen, etter sammenslåingen av de to revolusjonære partiene og dannelsen av et samlet parti, hersket det en enorm entusiasme og selvtillit i hele landets revolusjonære leir. Med tanke på alt dette og på den internasjonale og innenlandske politiske situasjonen på den tiden, formulerte kongressen i 2007 det sentrale programmet for å utvikle regionene Dandakaranya og Bihar–Jharkhand til frigjorte områder. Kongressen besluttet at for å utvikle disse regionene til frigjorte områder, måtte de røde motstandsområdene konsolideres ytterligere som geriljasoner, regioner i midlertidig retrett måtte drives framover igjen, og arbeidet i byene måtte utvides. For å fullføre disse oppgavene oppfordret kongressen hele partiet til å korrigere interne avvik og å arbeide etter en enhetlig metode.
Til tross for intensive anstrengelser for å rette opp interne avvik, nådde den revolusjonære bevegelsen i hele landet i 2012 en defensiv posisjon på grunn av hard undertrykkelse fra sentral- og delstatsregjeringene. I denne situasjonen besluttet sentralkomiteen at planen om å utvikle Folkets frigjøringsgeriljahær til en regulær hær og omdanne geriljakrigføring til mobil krigføring ikke kunne gjennomføres umiddelbart, og endret derfor det sentrale programmet. Å se bort fra denne realiteten og kalle den sentrale oppgaven fastsatt av kongressen for «venstreeventyrisme» innebærer å insistere på at den revolusjonære bevegelsen, i stedet for å føre kampen for å ta makten i staten basert på bevegelsens styrker og svakheter, kun skal begrense seg til delvise kamper og økonomiske kamper. Med andre ord betyr det å ofre den revolusjonære bevegelsen til økonomisme og reformisme. Det blir en legalistisk posisjon som tar sikte på å holde bevegelsen strengt innenfor lovens grenser.
Påstanden om at «vi forkastet lovlige kamper» er også falsk og forvrengende. I 2007, da Nord-Telangana, Andhra og AOB befant seg i midlertidig retrett og den organisatoriske styrken hadde minket, ble et stort antall lovlige og åpne kamper gjennomført. Som en del av dette ble den politiske bevegelsen i Telangana utført. I Telangana og AOB ble kampen ført for å iverksette den femte tillegget og PESA i adivasi-regionene. Mellom 2006 og 2011 koordinerte partiet i Vest-Bengal både lovlige og ulovlige kamper, og ledet bevegelsene i Singur og Nandigram. I samme periode ble kampen om jordspørsmål i AOB gjennomført. Da sentralregjeringen i 2008 utarbeidet den nye skogloven, besluttet sentralkomiteen at de revolusjonære organisasjonene (Janatana Sarkars der de fantes) i regioner med intensiv revolusjonær bevegelse, samt i nylig etablerte regioner, skulle kjempe for vennlige bestemmelser i loven, og at disse revolusjonære folkestyrene skulle utstede jordrettigheter til adivasi-folket.
I 2013 publiserte CRB et dokument om reformer av den utnyttende klassen og partiets standpunkt. Man besluttet at kampen måtte føres med alle midler – lovlige, ulovlige, åpne og underjordiske – avhengig av de objektive forholdene, samtidig som fortrinnet til den væpnede kampen ble opprettholdt. Deretter ble bevegelsen for PESA og Gram Sabha gjennomført i Gadchiroli-distriktet. Siden 2021 har bevegelsen for PESA og Gram Sabha fortsatt over hele Dandakaranya. Siden partiets dannelse har partiet konsekvent ledet lovlige, åpne folkelige bevegelser mot tvangsflyttinger over hele landet.
Å ignorere alle disse faktaene og selektivt forvrenge dem for å hevde at «vi overga de lovlige kampene» er et revisjonistisk standpunkt som tar sikte på å begrense bevegelsen til kun lovlige kamper. I mellomtiden fremla Sonu to viktige erklæringer: én om «midlertidig opphør av den væpnede kampen» og to «oppfordringer» – én til folket og én til kadrene. Disse viser ikke bare en forkastelse av partiets revolusjonære linje, men også en forkastelse av den væpnede kampen i seg selv. Han tilbyr ingen alternativ strategi. Hans perspektiv er i bunn og grunn en kapitulasjonslinje. I realiteten innebærer hans argument at man skal føre lovlige kamper, oppløse det underjordiske partiet og omdanne partiet til en åpen organisasjon. Dette er, grunnleggende, revisjonistiske standpunkter.
Å forkaste alt partiet har lært bort, overlevere partiets våpen til fienden og bli en agent for kontrarevolusjonen – det er hva Sonu har blitt. Ved å samle sine tilhengere forsøkte han å splitte partiet. Satish har gått med på alle disse standpunktene. Han har derfor også blitt en frafallen, en partisplitter og en agent for kontrarevolusjonen. Derfor må hele den revolusjonære leiren tydelig forstå bedraget og det falske spillet som ligger bak Sonu og Satish sine argumenter. Forvirringen i den revolusjonære leiren må elimineres, klarhet etableres og tilliten gjenopprettes. Det finnes absolutt ingen integritet i Sonu og Satish sine argumenter; de motiveres kun av frykt og ønsket om å rettferdiggjøre sin vei mot kapitulasjon. Ved å spre løgner – og hevde at partiets generalsekretær hadde til hensikt å midlertidig avbryte den væpnede kampen – villedet de ideologisk og politisk svake kadrer. De fikk dem til å kapitulere for fienden. Derfor må deres bedrag avsløres i hele den revolusjonære leiren.
- Vi må intensivere klassekampen mot imperialismen, den komprador-byråkratiske kapitalismen, alliansen mellom de føydale klassene, og mot de brahmanske Hindutva-fascistiske RSS–BJP-regjeringene på både sentralt og delstatsnivå. Under ledelse av de dokumentene som er formulert av vårt sentralkomité – «Endringer i produksjonsforholdene i India og vårt politiske program» (MOP-dokumentet), «Kastesaken i India og vår vei» og «Nasjonalitetsproblemet i India og partiets standpunkt» – må vi mobilisere de undertrykte klassene (arbeiderklassen, bøndene, middelklassen [småborgerskapet], det nasjonale borgerskapet), de undertrykte sosiale gruppene (kvinner, dalitter, adivasi, religiøse minoriteter) og de undertrykte nasjonalitetene, og føre klassekamp om klasseproblemer, sosial kamp om sosiale spørsmål og nasjonalitetskamp om nasjonalitetsspørsmål. I samsvar med den ujevne utviklingen i landet har MOP-dokumentet delt landet inn i syv kategorier og formulert regionsspesifikke politiske programmer. Basert på dette politiske programmet må vi intensivere klassekampen.
Siden 2014, etter at den brahmanske Hindutva-fascistiske RSS–BJP kom til makten i sentralregjeringen, har den ytterligere utviklet seg til politisk fascisme. Siden da har den utløst kontinuerlige angrep mot alle undertrykte klasser, undertrykte sosiale grupper og undertrykte nasjonaliteter innen økonomi, politikk, kultur og alle sfærer av samfunnslivet. Som en del av dette forsøker den å omdanne landet til en «majoritetsstat» ved å utslette minoriteter. Gjennom å skremme og manipulere institusjoner som Enforcement Directorate (ED), CBI, valgkommisjonen og til og med rettsvesenet, bruker den disse som våpen for sine egne interesser. Den gjennomfører nådeløse angrep på folket og opposisjonspartier. Som en del av dette forsøker den å skape et «India uten opposisjon» (Vipaksh-mukt Bharat). Derfor har den i dag framstått som landets fremste fiende og folkets fiende.
I denne situasjonen må våre partiorganisasjoner over hele landet forene alle krefter som motstår disse angrepene – arbeidere, bønder, organisasjoner, foreninger, institusjoner, partier, inkludert til og med borgerlige partier som kan betraktes som taktiske allierte – gjennom å etablere plattformer og programmer for enhetsfront, og dermed intensivere klassekampen. Videre må vi med solide bevis avsløre løgnene og bedragene bak propagandakampanjen fra den brahmanske Hindutva-fascistiske RSS–BJP-regjeringen på sentralt og delstatsnivå, som hevder at de vil forvandle India til et «utviklet land (Viksit Bharat)» innen 2047.
I april i år gjennomførte den indiske staten militære operasjoner under navnet «Operation Sindhur» og framstilte terrorangrepet som fant sted i Poonch, Jammu & Kashmir, som en handling utført av Pakistan. Alle tvister med Pakistan – eller med noe annet land i Sør-Asia – må løses på fredelig vei, gjennom dialog, diplomati og forhandlinger. I stedet for å følge disse prinsippene tok man til militære operasjoner. Staten forsøkte å løse saken gjennom krig, noe som er feil. Men på ordre fra USA avbrøt den disse operasjonene innen fire dager og viste dermed sin underkastelse. På den ene siden har den vist denne underkastelsen overfor USA, samtidig som den de siste syv månedene har oppmuntret til nasjonalistisk raseri, krigshysteri og sjåvinisme blant det indiske folket.
De siste elleve årene med BJP ved makten i sentralregjeringen har partiet mislyktes med å løse noen av de store problemene landet står overfor – fattigdom, arbeidsledighet, stigende priser og bønders selvmord. I stedet for å ta tak i disse problemene har partiet kontinuerlig oppildnet hinduistisk overherredømme, kommunalt raseri og krigshysteri for å villede og undertrykke de kjempende massene. BJP, Modi og deres beskyttere, Adani, har vilkårlig overlevert nasjonens rikdommer til bedriftskapitalen. For å beskytte Adani, som har vært involvert i ulovlige forretningsmetoder i USA, har de pantsatt nasjonale interesser til USA. Regimet har undertegnet en rekke avtaler med Israel, USA, Afghanistan og mange andre til fordel for innenlandske og utenlandske bedriftsinteresser.
De siste elleve årene med fascistisk BJP-styre har angrepene på dalitter og adivasi-folket økt drastisk. Trakasseringene og ydmykelsene av dalitt- og bahujan-tjenestemenn (IAS, IPS, etc.) av brahmanske administrative myndigheter har også intensivert. Bedriftenes utnytting og undertrykkelse innen jordbruk, industri og tjenestesektoren – både av innenlandske og utenlandske bedriftskapitaler – har økt enormt. Som en følge av dette har de brede massene over hele landet kontinuerlig ført forsvarskamper.
I denne situasjonen må vi utvide propaganda, agitasjon og kampprogram mot alle økonomiske, politiske og kulturelle politiske tiltak fra de brahmanske Hindutva-fascistiske RSS–BJP-regjeringene på sentral- og delstatsnivå som står imot folket, og mot bedriftenes utnytting og undertrykkelse, og på denne måten styrke massenes støtte. Ved å intensivere klassekampen over hele landet og utvide massenes støtte på dette grunnlaget, la oss drive geriljakrigen framover.
Kjære kamerater og masser!
Siden 1973 har imperialismen drevet den imperialistiske globaliseringen for å overvinne den grunnleggende krisen. Den globale økonomiske krisen i 2008 beviste imidlertid at den imperialistiske globaliseringen har mislyktes. Denne krisen er fortsatt ikke løst. Alle økonomiske, politiske, militære og kulturelle politiske tiltak som de imperialistiske landene og de tilbakeliggende land som følger dem, eller tvinges til å følge dem, har gjennomført for å overvinne krisen, har mislyktes på elendig vis eller er på vei til å mislykkes.
For å gjennomføre de politiske tiltakene som er knyttet til imperialistisk globalisering, har høyrepartier, rasistiske og fascistiske partier kommet til makten i mange land over hele verden. Disse høyre-, rasistiske og fascistiske partiene har tråkket på selv de minimale borgerlig-demokratiske rettighetene i sine respektive land og gjennomfører undertrykkelse og fascisme. Som en del av gjennomføringen av den imperialistiske globaliseringen har den imperialistiske utnyttingen økt kraftig i Asia, Afrika og Latin-Amerika, men byrden bæres fortsatt av arbeiderklassen og middelklassen selv i de imperialistiske landene som eksporterer imperialistisk kapital.
I landene i Asia, Afrika og Latin-Amerika har kompradorborgerskapet og jordeierklassen, som handler som agenter på vegne av imperialistisk utbytting, intensivert undertrykkelsen og plyndringen av folket. Mot dette fortsetter folkets kamp i disse landene på ulike nivåer. Opprørene som brøt ut i afrikanske land omkring 2012–2013, den såkalte «arabiske våren», klarte ikke å styrte utnyttingssystemet.
I løpet av de siste 3–4 årene har de umiddelbare årsakene til folkeopprørene i Sri Lanka, Bangladesh, Nepal, Filippinene og det av Pakistan okkuperte Kashmir vært forskjellige, men den grunnleggende årsaken bak dem er den imperialistiske globaliseringen og den intensive utnyttelsen og undertrykkelsen fra kompradorkapital (utenlandsk og innenlandsk) og jordklassen i disse landene.
I samme periode har også i vesteuropeiske land arbeiderklassen og middelklassen reist seg mot finanskapitalens utnytting. Demokratenes kandidat Zohran Mamdani sin seier i borgermestervalget i New York i USA skyldtes motstanden fra arbeidere, middelklasseansatte og innvandrere i byen mot den høyreorienterte, rasistiske og fascistiske Trump-administrasjonen. På samme måte har de siste to til tre årene i Europa og andre land seiere for sosialdemokratiske og demokratiske kandidater over høyreorienterte, rasistiske og fascistiske partier blitt drevet av utbredt motstand mot den imperialistiske globaliseringens politikk og veksten av høyre- og fascistiske krefter.
I de kommende dagene vil denne motsigelsen ytterligere intensiveres. Kommunister og revolusjonære over hele verden må gripe muligheten, organisere seg som revolusjonære partier i sine land, omdanne små partier til store og styrke de svake.
I løpet av det siste året resulterte tollkrigen, som oppstod som følge av den intensiverte konflikten mellom USA og Kina, i en midlertidig våpenhvile da USAs president Trump og Kinas president Xi Jinping møttes i Busan, Sør-Korea, i løpet av den første uken i november. Begge land kunngjorde en ettårig pause i handelskrigen. USA besluttet å senke 10 prosent-tollen på kinesiske importvarer. Kina gikk til gjengjeld med på å oppheve sitt eksportforbud for sjeldne jordarter. På grunn av den økonomiske nedgangen og resesjonen ble USA og Kina tvunget til å fatte disse beslutningene. Denne midlertidige avtalen innebærer ikke at konflikten mellom USA og Kina er over. Begge land konkurrerer om verdensherredømme. Ifølge denne trenden vil konfrontasjonen mellom USA og Kina skjerpes på alle områder i de kommende tider.
Siden det kapitalistiske systemet ble innført, og spesielt etter at kapitalismen gikk over til imperialisme, har imperialismen i økende grad blitt en miljøødelegger. I dag står ikke bare menneskeheten, men hele planeten overfor en alvorlig fare. I denne sammenheng har FNs klimakonferanser ikke gitt noen meningsfulle resultater. Kun gjennom å ødelegge det kapitalistisk-imperialistiske systemet kan miljøbeskyttelsestiltak virkelig lykkes, og dermed redde miljøet, jorden og menneskeheten. I denne forbindelse er det kun kommunister og revolusjonære over hele verden som kan lede miljøvernbevegelsen.
Som en del av de sanksjoner som USA innførte over hele verden, ble det i august innført en toll på 25 prosent på India. Med henvisning til Indias kjøp av olje fra Russland, økte USA tollene fra 25 prosent til 50 prosent. Dette påvirket Indias økonomi alvorlig. I denne situasjonen reduserte India drastisk sin oljeimport fra Russland.
USA forlenget unntaket fra den 11-prosentige tollen som landet innførte på indisk import av reker kun til 31. desember. I løpet av de nærmeste dagene kan USA komme til å oppheve dette unntaket. Dette er intet annet enn en kapitulasjon fra Indias side overfor USA. Under disse forholdene vil handelsavtalen mellom India og USA som diskuteres være fullstendig i strid med det indiske folkets interesser.
Derfor må det indiske folk – særlig bønder, melkeprodusenter og fiskere – kjempe mot den indiske regjeringens underkastelse. De må avsløre bedraget bak statsminister Modis retorikk om «selvforsyning». Ekte selvforsyning oppstår kun når ulikhetsskapende økonomiske, handels- og kommersielle avtaler påtvunget av imperialistiske land blir opphevet. Selvforsyning blir en realitet først når den nydemokratiske revolusjonen er fullført. Landets suverenitet og uavhengighet må være for å oppnå selvstendighet.
Partier som tilhører de utbyttende klassene kan ikke oppnå dette. Derfor kan dette målet kun nås gjennom seier for den revolusjonære bevegelsen som ledes av proletariatets parti. BJP, som har forvandlet valgkommisjonen til sin egen institusjon, har drevet med valgfusk og mange ulovligheter og vunnet valg til delstatsforsamlinger og parlament. Selv i valget til delstatsforsamlingen i Bihar vant partiet gjennom omfattende uregelmessigheter og valgfusk. Denne situasjonen har nok en gang avslørt det nåværende parlamentariske systemets fulle falskhet. I denne situasjonen må et nytt demokratisk system innføres for å etablere ekte demokrati. Til dette må landets brede masser forenes, bevæpne seg og styrte denne utbyttende ordningen.
Kjære kamerater og masser! I den nåværende situasjonen, der den revolusjonære bevegelsen har lidd store tap, kan vi ikke feire PLGA sin årsdag som vi har gjort tidligere. Derfor må partiet og PLGA-styrkene i den nåværende fasen feire årsdagen med hovedvekt på sikkerhet.
I landets skoger, sletter og byområder må gruppe- og små møter holdes, og årsdagen feires på passende måte. Plakater og brosjyrer må deles ut i hele regionen for å informere folket om behovet for å styrke PLGA. Kvalifiserte personer må rekrutteres til PLGA.
La oss beskytte partiet, PLGA, masseorganisasjonene og den revolusjonære bevegelsen mot den kontrarevolusjonære «Kagaar»-krigen.
Intensiver klassekampen mot imperialismen, kompradorkapitalen (utenlandsk og innenlandsk) og jordeierklassene.
Intensiver folkets kamp mot de brahmanske Hindutva-fascistiske RSS–BJP-regjeringene på sentralt og delstatlig nivå. Forhindre tap.
Motsett dere avvik og forræderi.
Forsvar resolutt de undertrykte menneskenes interesser.
Lenge leve marxismen–leninismen–maoismen.
Lenge leve den nydemokratiske revolusjonen i India.
Lenge leve Folkets frigjøringsgeriljahær (PLGA).
Lenge leve Indias kommunistiske parti (maoistene).
Med revolusjonære hilsener,
Den sentrale militærkomisjonen,
Indias kommunistiske parti (maoistene)
14.11.2025