Vi gjenpubliserer en appell holdt av en kamerat fra lokalavdelingen i Bergen under markering i solidaritet med Venezuela, arrangert av Bergen4Palestine og Kampkomiteen.
Natten den 3. januar gjorde USA det me lenge såg komme og angrep Venezuela. De har bombet hovedstaden Caracas, kidnappet presidenten Nicolás Maduro og hans familie, og drept cirka 80 stk. Formålet med dette er åpenbart det å disiplinere et land som har forsøkt å stadfeste en viss grad av nasjonal suverenitet, i strid med amerikanske interesser. Mest åpenbart har de nektet å overgi oljen sin, og nasjonaliserte denne heller under Chávez. Vi i RK fordømmer det amerikanske angrepet på det aller sterkeste.
Det er nødvendig å se angrepet i sin rette sammenheng; det kan ikke sees som en isolert hendelse. I over 20 år har USA forsøkt å kvele Venezuela med harde økonomiske sanksjoner. Disse har rammet særlig hardt statens inntekter gjennom internasjonal handel (-99%!), hele den offentlige sektoren, elektrisitetsnettverk, vannkildene, og særlig helsesektoren. Forskere har regnet ut at 40,000 døde i Venezuela av vansker og komplikasjoner som følge av sanksjonene på ett år mellom 2017 og 2018 alene.
I forkant av invasjonen er Maduro blitt anklaget for å være lederen til kartellen del los Soles som visst skal drive med både terrorisme og narkotikahandel. Denne har de siden kidnappingen selv avslørt at ikke finnes – «del los Soles» er et venezuelansk slangbegrep for korrupsjon i militæret. Slike anklagelser kjenner vi selvsagt igjen fra tidligere amerikanske aggresjoner. Påskuddet om terrorisme har blitt brukt mot Irak, Palestina, Jemen, og påskuddet om narkotikahandel mot Colombia, Peru, Panama. Dette mens i virkeligheten USA er den største terroristen, og CIA selv har hatt dype bånd til den internasjonale narkotikahandelen.
Ikke minst ble legemiddelet fentanyl erklært et Weapon of Mass Destruction av den amerikanske regjeringen, hvor flere med rette har påpekt den den direkte paralellen til invajsonen mot Irak i 2003 – verken Venezuela eller Irak har hatt WMDs. Bortsett fra at anklagelsen om at den venezuelanske regjeringen er involvert i narkotrafikk åpenbart er påfunn, mangler det dessuten bevis at det i det hele kommer betydelige mengder med fentanyl gjennom Venezuela til USA. Uten bevis har de altså drept oppimot 100 fiskere utenfor Venezuela sin kyst og kapret handelsskip, og nå dette.
Den ekte grunnen for angrepet har Trump allerede uttrykt selv: USA skal få råde over Venezuelas olje. Denne har den amerikanske konkurrenten Kina tidligere fått en fordelaktig handelstilgang til. Angrepet må altså sees i sammenheng av økende rivalisering mellom imperialistiske land, derav USA i krise og Kina i relativ vekst, som tvinger USA å ty til fysisk makt for å beskytte sine interesser. USA ser seg nødt å stadfeste sin hegemoni over Latinamerika generelt gjennom eksempelgjøring av Venezuela, og spesifikt kontinentets naturressurser som olje for å sikre langsiktige strategiske mål. Dette er i samsvar med den gamle Monroe-doktrinen fra 1832, som slår fast at Latinamerika «tilhører» den amerikanske sfæren og er underordna amerikanske interesser.
Det må også sies at dette ikke må misforstås som noe bare Trump-regjeringen er ansvarlig for. Sanksjonene ble først innført under Bush i 2006, og det var Barack Obama som erklærte Venezuela som nasjonal sikkerhetstrussel og økte sanksjonene i 2015. Den siste tingen Joe Biden gjorde før han gikk var å øke dusøren på Maduro sitt hode med $25 millioner. Uansett om demokrat eller republikansk, er den amerikanske staten en krigshauk for hvem internasjonal rett og folkerett bare er et hinder for profitt. Problemet er ikke én mann eller én regjering, men hele staten og imperialismen.
Det må også understrekes at heller ikke Norge er uskyldig i denne imperialistiske aggresjonen som amerikansk juniorpartner. Ganske nylig ble nemlig nobels fredspris gitt til den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado som blir fremstilt som en helteaktig motstander til Maduro-regjeringen. Men det er vanskelig å se hvordan Maduro er verre enn Trump, Netanyahu, Marine Le Pen, Geert Wilders og andre fascister som hu beskriver som sine nærmeste meningsfeller. Hvordan hennes planer om å overgi 1.7 billioner kroner – med B! – verdt med oljeressurser til USA skal styrke det venezuelanske demokratiet og velstand er et mysterie.
Hvordan hennes oppfordring til å invadere Venezuela samsvarer med nobelkomiteens kriterier for fredsprisen er derimot ikke et mysterie – disse finnes ikke; prisen er bare et billig verktøy fo å fremme norske utenriksinteresser.
Den norske staten har gjennom dette vært med på å legitimere denne langvarige aggresjonen som allerede har drept hundretusener, og i verste tilfelle kommer til å destabilisere landet i flere tiår fremover. Det er «fredsnasjonen» sin det. I mellomtiden fornekter Støre å fordømme angrepet, selv om han har kommentert at det er folkerettsstridig. I andre ord: Støre mener det går fint å bryte folkeretten. Men dette kommer som ingen overraskelse etter at de konsekvent har stilt opp for Israel gjennom to år med folkemord mot palestinerne.
I tillegg til angrepet mot Venezuela har Trump i morges truet presidenten til Kolumbia. Da spurt av en journalist om muligheten for en amerikansk operasjon i Kolumbia svarte han «høres bra ut for meg». I samme sleng la han til at USA måtte «gjøre noe med Mexico», og uttrykte glede over Cuba sine vanskelige vilkår påført av amerikanske sanksjoner. Cuba sine vilkår kommer også til å forverre seg, ettersom Venezuela var ett av landets desidert viktigste handelspartnere.
Vi ser tydelig hvor hyklerisk den norske staten, og resten av det såkalte «internasjonale samfunnet» er. I snart fire år har de hylt og fordømt det russiske angrepet mot Ukraina i kor mens det folkerettsstridige angrepet mot Venezuela beskrives som noe de «følger med på» eller er maskimalt «bekymret over». Fordømmelser av den amerikanske terrorismen er det få å finne i mediene – og det er derfor vi anti-imperialister holder denne markeringen, for å kalle en spade for en spade. Ned med den amerikanske imperialismen, stopp den amerikanske terroren!
Mulig innblanding av rivaliserende imperialister som Russland og Kina i Venezuela må også understrekes at ikke vil skje i interessen til det venezuelanske folket, men kun imperialistenes egne. Trump har for eksempel allerede kunngjort at Kina skal få «sin del» av oljen i Venezuela, noe som viser at rivaliseringen mellom imperialistene også har en kameratslig karakter – de deler opp verden mellom seg på nakken til den tredje verden. I slike tider er det viktig å understreke at arbeiderklassen ikke skal velge side mellom imperialister, men organisere seg og utvikle sin egen kamp mot imperialismen, mot systemet som eskalerer stadig nærmere en mulig tredje verdenskrig. Deres interesser er ikke våre!
Samtidig fortsetter den amerikanske regjeringen å gi uttrykk for ambisjoner om å annektere Grønland. Viktigst å understreke er at Grønland tilhører verken USA eller Danmark, men grønlenderne. Disse må få bestemme over landet sitt, og ikke imperialistene. Men det vi også ser er et øke i spenninger mellom tradisjonelt allierte parter, nemlig USA og Danmark, og som utløper også med resten av Europa. Dette er hvorfor vi lenge har protestert mot Norges bånd til USA, NATO-medlemskap, og amerikanske militærbaser på vår jord. Det er åpenbart at USA ikke er «beskytteren» vår, men en trussel mot vår egen suverenitet. Hvorfor skal vi anta at de respekterer vår folkerett?
Vi i RK uttrykker altså solidaritet med Venezuela og støtter det venezuelanske folkets rett til selvbestemmelse og til å gjøre motstand mot amerikansk imperialisme og terror.
Solidaritet med Venezuela!
Ned med imperialismen!
Opp med arbeidernes sjølvstendige kamp!
Opp med arbeidernes internasjonale solidaritet!