Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.
Av Sol Temayüllü.
Klassekampen har nylig publisert en artikkel der de deler at Amrit Kaur, den tidligere lederen i Rød Ungdom, har meldt seg til RK.
Hva er forskjellen mellom Rødt og RK som førte til denne avgjørelsen? Inntrykket man ville ha fått fra aviser som Klassekampen, VG eller Dagbladet er at Rødt er et demokratisk parti, i motsetning til RK som stiller seg imot «både valg og demokrati» og «løfter Sovjetunionen under Stalin» som eksempel.1
Det er lett å påvise at det ikke stemmer at vi er imot demokrati. Vi hevder i hvert fall å stå for et mye mer demokratisk system enn de alternativene.
Men når både oss, og partier som Rødt, hevder å stå for demokrati med motsigende visjoner om hva det innebærer, hvordan kan vi bestemme hvem som har rett? Hvem er egentlig for demokrati?
Spørsmålet går ikke bare mellom RK og Rødt, men ulike oppfatninger om demokrati. Det er mange på venstresiden som gjerne kaller seg «demokratiske sosialister»2 eller «sosialdemokrater». Disse mener som regel at ulike tendenser i venstresiden hadde et demokrati problem, og at venstresiden bør forplikte seg til de demokratiske institusjonene, stille til valg, og endre samfunnet på denne måten.
Det er selvfølgelig veldig mye i det nåværende samfunnet som er verdt å bevare. Mange demokratiske friheter, som ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, og liknende finnes i ulike grader under de nåværende samfunnene, og disse blir stadig truet i dag. Vi må kjempe for å bevare disse frihetene.
Samtidig må vi stille oss noen grunnleggende, kritiske spørsmål: Hva er demokrati?
«Demokratiet» blir vi lært, har noe å gjøre med at folket, eller at flertallet styrer. Det er hva dette ordet opprinnelig betyr og står for. Samfunnene våre, hører vi her i Norden, er blant de mest demokratiske samfunnene i verden. Som sagt, er det mange friheter som vi har tilgang til her, som ikke finnes andre steder, som er verdt å forsvare.
Samtidig føler mange seg politisk fremmedgjort. Hvor mange blant oss kan si at politikere faktisk representerer oss? Hvor mange blant oss tror på at partiene kommer til å følge løftene sine? Neppe mange. Av og til skryter man av at det «endrer så lite mellom regjering til regjering» — hva er demokratisk med det?
Det som menes med demokrati i dag er begrenset til valg av folk til toppen av staten, hvert fjerde år. Etter disse representantene er valgt, er det veldig lite innflytelse som folk kan ha over dem. De kan ikke engang true med å velge dem ut, fordi man er alltid redd for at verre folk kommer til å vinne valget. Til og med representantene selv, må forholde seg til et byråkratisk maskineri (mange i departementene ansatt lenge før de ble valgt), og «økonomiske tilstander» som styres av ingen demokratiske aktører.
Som revolusjonære mener vi at det eksisterende systemet på mange måter har nettop mangel på demokrati. Vi mener partier som Rødt, og deres strategier om å innføre «sosialismen» ovenfra, fra Stortinget, ofte er mindre demokratisk. Vi ønsker heller å organisere folket direkte, for å skape muligheter i vårt liv der vi kan delta umiddelbart i bestemmelsene som angår oss.
Derfor står vi for å kvitte oss med det eksisterende systemet, og erstatte det med et system basert på alles deltakelse. Vi ønsker rådsdemokrati eller rådsrepublikken, der politikken er faktisk forpliktet til å følge bestemmelsene til folk flest. Den stopper også å være noe passivt som folk bare forholder seg til, og heller blir til noe aktivt som de må delta i.
Vi støtter ikke demokrati bare i ord, men også i handling. Vi prøver også å organisere oss i tråd med det allerede i dag. For eksempel, la oss sammenlikne organisasjonsstrukturen til partier som Rødt (og andre stortingspartier) og RK. Våre vedtekter står tilgjengelig på denne nettsiden.
De fleste stortingspartiene er strukturert slik at flertallet i medlemskapet er passive. Det er som regel et par folk på toppen av hvert lokallag og nasjonalt som tar aller fleste av avgjørelsene (utenom landsmøtene). Om partiet har stortingsrepresentanter, har disse langt mer innflytelse enn store deler av medlemskapet. For eksempel, har medlemskapet i Rødt stemt mange ganger i mot at Rødt skulle støtte NATO, men lederne til Rødt kunne alltid komme med utsagn om at «Selvfølgelig kommer vi ikke til å melde oss ut av NATO i morgen». For eksempel står det ennå i Rødts prinsipprogram at partiet har som formål det «Marx kalte kommunismen» uten at noen i ledelsen trenger å bry seg om det.
Man kan også legge merke til at, siden dette lille mindretallet kan manøvrere mye mer enn medlemskapet, og det er de som har mest direkte tilgang til mediene, fører det etter hvert til endringer i medlemskapet selv. De medlemmene som er mest aktivt uenig i ledelsen blir fremmedgjort, demotivert, passivisert, og ender opp med å melde seg ut. I motsetning melder de fremtidige medlemmer seg til partiet, ikke på basis av hva som står i prinsipprogrammet eller hva medlemskapet tenker, men heller på hva lederne har sagt i media.
Dette står i total motsetning til RKs organisasjonsstruktur. Vi baserer oss på at politikken skal bestemmes av hele medlemskapets deltakelse. Vårt høyeste organ mellom landsmøter er Landsstyret. Dette organet består av delegater fra avdelingene. Disse delegatene er forpliktet til å følge avgjørelsene til avdelingene, og ikke snakke på vegne av seg selv. Avdelingene kan skifte ut disse delegatene når som helst, og kan til og med tilbakekalle dem om de mener delegaten har brutt sitt mandat — da blir saken kjent som illegitimt og tas opp igjen i neste landsstyremøte. Alle medlemmer er pliktet til å aktivt være med, diskutere saker, og bestemme politikken til organisasjonen.
I denne sammenheng ber jeg leserne vurdere, uten fordommer — Hvem står egentlig for demokrati?
- Se artikkelen av Aleksander Åsnes, «Amrit Kaur bryt ut av RU,» i Klassekampen (bak betalingsmur): https://klassekampen.no/artikkel/2025-11-27/amrit-kaur-bryt-ut-av-ru. Se «Amrit Kaur bryter med Rød Ungdom,» i VG: https://www.vg.no/nyheter/i/PdrLj0/amrit-kaur-bryter-med-roed-ungdom.[↩]
- Man kan også bemerke at det er folk som kaller seg «demokratiske sosialister» men er genuin positivt innstilt revolusjon.[↩]
Jeg forstår ikke helt hvordan du mener at organisasjonsmodellen du beskriver skiller seg fra hvordan et parti som Rødt er organisert. Det virker for meg som du forveksler formell og uformell makt, men jeg ser ikke hvordan RK vil begrense den uformelle makten, noe som vil være en god ting.
Hei kamerat, takk for spørsmålet!
I denne teksten har jeg ikke gått veldig i dybde av den konkrete strukturen i Rødt vs. i Landsstyret, siden den informasjonen står nokså detaljert i Rødt og RK sine vedtekter, så jeg forstår at det kan ha kommet over nokså utydelig her. Rødt sin ledelse består stort sett av langvarige representanter som velges av et landsmøte frem til det neste. I RK er det heller slik at alle avdelinger er pliktet til å ha regelmessige avdelingsmøter, oftere enn landsstyremøte, der medlemmer er pliktet til å delta (på et minimum antall møter over en viss periode, i hvert fall) — delegatene i landsstyret, RKs høyeste organ mellom landsmøtene, bestemmes på enhver tid av nettopp disse avdelingsmøtene. Avdelingene kan bytte ut sine delegater når som helst, og delegatene må følge hva som ble bestemt på avdelingsmøtene, ellers kan de tilbakekalles som gjør avgjørelsen til det forrige landsstyremøte ugyldig. Derfor er det slik at i RK, krever alle de politiske avgjørelsene deltakelsen av en så stor andel av medlemsskapet som er mulig på ethvert tidspunkt. Det er ikke slik i Rødt (eller andre stortingspartier) der det er betydelig begrenset hva medlemmene kan gjøre mellom landsmøtene for å påvirke landsstyret eller ledelsen. I RK er landsstyredelegatene fullstendig underlagt sine regelmessige avdelingsmøter, der alle medlemmene er pliktig til å delta.
Når det gjelder den uformelle makten eventuelle medlemmer har, må vi selvfølgelig alltid jobbe med å motkjempe det. Men i motsetning til Rødt, er RK en demokratisk sentralistisk organisasjon, som (blant mye annet) innebærer at enkelte medlemmer (uansett hvem de er) ikke kan uttrykke seg på vegne av organisasjonen uten konkrete vedtak fattet på en demokratisk måte. For å gi et tilfeldig eksempel, om det viste seg at en RKer hadde «stjålet briller» kunne ikke tilfeldige RKere komme med egne utsagn om hva organisasjonen skal gjøre uten å vente for et demokratisk vedtak, eller kunne ikke tilfeldige RKere komme med utsagn som «Vi ønsker ikke at Norge skal melde seg ut av NATO i morgen» på samme måte. Selvfølgelig har RKere samtidig rett til å ytre seg politisk individuelt, også kritisk til organisasjonens linje.
Beklager om svaret var litt kronglete! Du kan sjekke RKs vedtekter selv, om noen punkter virket utydelig. Håper det var et passende svar på spørsmålet ditt.