Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.
Av en skribent for kommunisten.no
Den 10. september ble den fascistiske kjendisen og politiske kommentatoren Charlie Kirk skutt og drept under en debatt i Utah Valley University i Orem, USA. Debatten var organisert av Turning Point USA; en kristennasjonalistisk NGO Kirk var både grunnlegger og daglig leder av. Politiet har arrestert en 22-åring som er siktet for drapet.
Borgerlige media, partier og organisasjoner har hulket mange krokodilletårer om drapet, og borgerlige partier fra «høyre» til «venstre» gjentar de samme gamle fordømmelsene mot «politisk vold». Mens krokodillene griner, ignorerer de samtidig med glede de millioner som dør årlig av politisk vold i USA. Mangel på tilgang til helsetjenester, hjemeløse som fryser i hjel på gatene eller blir forflyttet av politi, afroamerikanere og andre minoriteter som vilkårlig blir drept av politi, skeive og transpersoner som blir utsatt for vold og drap, arbeidende som får sparken og tvinges til de mest desperate midlene for å overleve, etniske minoriteter som kidnappes av ICE, blant mye annet påfallende faller under politisk vold.
Det er for å ikke nevne den politiske volden den amerikanske staten utøver mot resten av verden gjennom sanksjoner, embargo, bombinger (tenk de 11 sivile i Venezuela her om dagen), invasjoner og militærstøtte til folkemorderiske stater som Israel eller Saudi Arabia.
Det som blir åpenbart med reaksjonene på drapet er at borgerlige institusjoner og organisasjoner alltid vil ha mer sympati med fascister når de høster det de selv sår, nemlig hat, enn med de millioner som årlig lider og dør av den politiske volden som er iboende i kapitalismen, i dag imperialismen. Mens enkelte borgerlige parti nærmest hedrer fascisten Kirk, kan vi ikke en gang navna på de som har dødd av ovenfornevnte grunner – riktig nok fordi det er altfor mange.
Kirk høstet ikke bare det han sådde, men oppfordret og bidro til utøvelsen av politisk vold mot arbeiderklassen. Han var en fascsistisk propagandist som fremmet ultrareaksjonære holdninger som ekstrem kvinnefiendtlighet, fornektelsen av menneskerettigheter for skeive, hets mot muslimer og immigranter, støtte for sionistenes folkemord mot palestinerne, at afroamerikanere hadde det bedre under slaveri og at loven om borgerrettigheter av 1964 var en feil, at svarte kvinner er kognitivt underlegne hvite kvinner, at skoleskytinger var et » nødvendig onde» for å beskytte det andre konstitusjonstillegget, forsvar av pedofili, at henrettelser skulle bli sendt på TV og at barn skulle se på disse; rettferdiggjøring av voldtekt, blant mye annet. Det viktige er at han ikke bare mente og støttet dette – hele karrieren hans bygget på å spre slike ultrareaksjonære syn. Kirk var ikke bare noen med «politiske meninger» men en aktiv fascistisk propagandist; en politisk aktør.
Noen stempler drapet som en tragedie og sier at drapet vil gi Trump-administrasjonen påskudd å innstramme reaksjonen enda mer. Det hadde ikke vært første gang, men det er heller ikke tilfellet at presidenten trengte et påskudd for dette uansett. «Krigen mot venstresiden» og «Antifa» er gammel, og begynner ikke med dette drapet. Likevel kan det forventes at drapet hans vil bli brukt som rettferdiggjøring av intensifisert undertrykking og reaksjon, samt opprustning av politi, osv. Det skal det ikke sees bort fra.
I Norge har hendelsen ført til at lederen til Rød Ungdom ble oppfordret av moderpartiet til å tre av. Amrit Kaur hadde lastet opp en video på TikTok hvor hun gjorde narr av dobbelmoralen til de som gråter krokodilletårer for Kirk men aksepterer den brutale volden til Trump-administrasjonen både innen- og utenlands. Dette kom etter gjentatt meningskonflikt mellom henne og den antikommunistiske Rødt-ledelsen fordi hun bekjenner seg som kommunist og åpent støtter den palestinske motstandskampen, samt enda en lavine med mediahets.
Avslutningsvis er det verdt å kommentere at kommunister ikke oppfordrer til slike individuelle voldshandlinger. Ikke fordi vi er opptatt av liberale moralske verdier, men fordi det ikke hjelper fremme arbeiderklassens objektive interesser. I det aktuelle tilfellet er Kirk blitt drept, men han kommer til å bli erstattet med en annen demagog av sin art. Figurer som Kirk vokser nemlig fram som symptom av klassesamfunnet og særlig den råtnende imperialismen. Først drept og erstattet gjøres figurer som han til ikoner og myter – kanskje mer praktiske død enn i live. Nå omfavner også de liberale han som «forkjemper for ytringsfriheten» og hvitvasker hva han egentlig sto for. Arbeiderklassen vant ingenting mens regjeringen vil bruke det til rettferdiggjøring av ytterligere represjon og resten av det borgerlige establisjementet vil tilsløre politikken han tok til orde for.
En ekte slutt på «politisk vold» krever slutten av klassesamfunnet helhetlig, for staten er ingenting mer enn den organiserte politiske volden av en klasse mot en annen. Dette – avskaffelsen av klasser – er et krav som definerer kommunister. Men de som skriker høyest om politisk vold i tilfellet Kirk nå vil i grunn bare at massene ikke tyr til politisk vold mot herskerklassen og at herskerklassen kan fortsette å terrorisere massene uten slike «reality checks». I mellomtiden kan vi sette punkt bak det at ingen støtter det som skjedde med Kirk mer enn han selv da han var i live.