Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.
Av Karl Johan
Den 10. september blei den fascistiske kjendisen og politiske kommentatoren Charlie Kirk skutt og drept under ein debatt i Utah Valley University i Orem, USA. Debatten var organisert av Turning Point USA; ein fascistisk NGO Kirk var både grunnlegger og CEO av. Politiet har identifisert og arrestert 22-årige Tyler Robinson som er siktet for drapet.
Borgerlige media, partier og organisasjoner har riktignok hulket mange krokodilletårer om drapet, og borgerlige partier fra ytre høyre til ytre venstre – i Norge fra FrP til Rødt – gjentar de same gamle fordømmelsene mot «politisk vold». Mens krokodillene griner, ser de samtidig fullstendig vekk fra de millioner som dør årlig av politisk vold i USA alene av mangel på tilgang til helsetjenester; hjemeløse som fryser i hjel på gatene eller blir forflyttet av politi; afro-amerikanere og andre minoriteter som vilkårlig blir drept av politi; skeive og transpersoner som blir utsatt for vold og drap; arbeidende som får sparken og tvinges til de mest desperate midlene for å overleve; etniske minoriteter som kidnappes av ICE, blant mye annet jeg kunne ha nevnt.
Det er for å ikke nevne den politiske volden den amerikanske staten utøver mot resten av verden gjennom sanksjoner, embargo, bombinger (tenk de 11 sivile i Venezuela her om dagen) og invasjoner, og militærstøtte til folkemorderiske stater som Israel eller Saudi Arabia.
Det som blir gjort åpenbart med reaksjonene på drapet er at borgerlige institusjoner og organisasjoner alltid vil ha mer sympati med fascister når de høster det de selv sår, nemlig hat, enn med de millioner som årlig lider og dør av den politiske volden som ligger i kapitalismens vesen. Mens enkelte borgerlige parti nærmest hedrer fascisten Kirk, kan vi ikke en gang navna på de som har dødd av ovenfornevnte grunner – sant nok fordi det er for mange.
Charlie Kirk høstet ikke bare det han sådde, men oppfordret og utøvde personlig stor politisk vold mot arbeiderklassen. Han støttet åpent fascisme og rasisme; var mot menneskerettigheter for skeive; var ekstremt kvinnefiendtlig; hetset mot muslimer og immigranter; støttet Israels folkemord mot palestinerne; påsto at afro-amerikanere hadde det bedre under slaveri og at loven om borgerrettigheter av 1964 var en feil; mente at svarte kvinner var kognitivt underlegne hvite; mente at skoleskytinger var nødvendige for å beskytte den andre konstitusjonstillegget; forsvarte pedofili; mente at henrettelser skulle bli sendt på TV og at barn skulle se på disse; han rettferdiggjorde voldtekt, blant mye annet. Det viktige er at han ikke bare mente og støttet dette – hele karrieren hans bygget på å spre slik fascistisk hets og hat. Kirk var ikke bare noen med «politiske meninger» men en aktiv fascistisk propagandist.
Noen stempler drapet som en tragedie og sier at drapet vil gi Trump-administrasjonen påskudd å innstramme reaksjonen enda mer. Det hadde ikke vært første gang, men det er heller ikke tilfellet at presidenten trengte et påskudd for dette uansett. «Krigen mot venstresiden» er gammel, og begynner ikke med dette drapet. Likevel kan det forventes at drapet hans vil bli brukt som rettferdiggjøring av intensifisert undertrykking og reaksjon, samt opprustning av politi, etc.
I Norge har hendelsen ført til at lederen til Rød Ungdom ble oppfordret av moderpartiet til å tre av. Amrit Kaur hadde lastet opp en video på TikTok hvor hun gjorde narr av dobbelmoralen til de som gråter krokodilletårer for Kirk men aksepterer den brutale volden til Trump-administrasjonen innen- og utenlands. Dette kom etter gjentatt meningskonflikt mellom henne og den antikommunistiske Rødt-ledelsen fordi hun bekjenner seg som kommunist og åpent støtter den palestinske motstandskampen, samt enda en lavine med mediahets.
Avslutningsvis er det verdt å kommentere at kommunister ikke oppfordrer til slike individuelle voldshandlinger. Ikke fordi det er moralsk feil, men fordi det er ueffektivt. I det aktuelle tilfellet er Kirk blitt drept, og det er fortjent, men han kommer til å bli erstattet med en annen demagog av sin art – hetset og hatet fortsetter uavbrutt. Figurer som Kirk vokser nemlig fram som konsekvens, eller symptom av klassesamfunnet. Først drept, og erstattet, gjøres figurer som han til ikoner og myter – mer praktiske død enn i live. Nå omfavner også de liberale han som «forkjemper for ytringsfriheten» og hvitvasker hva han egentlig sto for.
En ekte slutt på «politisk vold» krever slutten av klassesamfunnet helhetlig, for staten er ingenting mer enn den organiserte politiske volden av en klasse mot en annen. Dette – avskaffelsen av klasser – er et krav som definerer kommunister. Men de som skriker høyest om politisk vold i tilfellet Kirk nå vil i grunn bare at massene ikke tyr til politisk vold mot herskerklassen, og at herskerklassen kan fortsette å terrorisere massene uten slike «reality checks». I mellomtiden kan vi sette punkt bak det at ingen støtter det som skjedde med Kirk mer enn han selv da han var i live.