«Ingen i verden, ingen i historien, har fått sin frihet gjennom å appellere til den moralske sansen til de som undertrykte dem.»1
– Assata Shakur
Assata Shakur døde den 25. september i en alder av 78. Hun døde i Havanna, Cuba, hvor hun tilbrakte livet sitt i eksil siden 1984. Cubanske myndigheter angir at hun døde av aldersrelaterte helsekomplikasjoner, og datteren hennes har også bekreftet bortgangen.
Hun ble først et kjent navn på den politiske scenen på 70-tallet som aktivist i den panafrikanske og svart-nasjonalistiske bevegelsen, som medlem i Black Panther Party (BPP) og Black Liberation Army (BLA). Etter den over 10-år lange heksejakten til den amerikanske statens mot henne ble hun et symbol for motstand og frigjøring for afroamerikanere, og en viktig talsperson for kommunisme i svarte radikale miljøer.
Assata ble født i 1947 som JoAnne Deborah Byron i Queens, New York. Hun tilbrakte barndommen sin hovedsakelig i North Carolina, i sørstatene hvor Jim Crow enda hersket på sitt aller fremste. Selv om hun var en flittig elev, droppet hun ut av videregående for å heller jobbe i en periode på grunn en kombinasjon av rasismen hun opplevde på skolen, finansielle vansker i hjemmet, og bosituasjonen.
Særlig betydningsfullt i denne perioden ble et møte med afrikanske studenter på en bar som utfordret hennes syn om kommunisme og Vietnamkrigen i 1964. I sin autobiografi fortalte Shakur om møtet: «Jeg glømte aldri den dagen. Vi blir lært i en så ung alder å være mot kommunister, men de fleste av oss har ikke så mye som en aning hva kommunisme egentlig er.»
Det var det samme møtet som inspirerte Shakur sitt kjente sitat «Bare en tosk lar noen andre fortelle ham hvem fienden er».
Assata endte opp med å fullføre utdanningen sin med hjelp av tanten sin, som hu anså som sin heltinne, og begynte å studere i New York. Det var som student at hun møtte den radikale politikken som preget deler av studentbevegelsen på 60-tallet og som hun senere ble representant for. Hun var en ivrig student og aktivist som deltok i borgerretts- og antikrigsbevegelsen.
En av Assatas første hjertesaker som studentaktivist ble innførselen av svarte studier på høyere utdanning. I 1967 ble hun arrestert etter en direkte aksjon hvor hun lenket seg fast til inngangen til høyskolen hun studerte på, i protest mot mangelen av svarte professorer og en avdeling for svarte studier. Dette var i en periode hvor studentprotester og direkte aksjon på campus forekom regelmessig.
Etter å ha blitt uteksaminert fra høyskolen ble Assata med i Black Panther Party i 1970. For Assata skilte partiet seg ut fra resten av den pasifistiske borgerrettsbevegelsen ved å anerkjenne at det er rett å bruke vold om nødvendig og at undertrykte har rett til å forsvare seg med vold. Partiet var ikke minst kommunistisk og knyttet opp sin anti-rasisme med klasseanalyse og behovet for revolusjon.
BPP skapte nasjonale overskrifter i sin tid for å tilegne seg det andre konstitusjonstillegget og bevæpne seg i beskyttelse for svarte miljøer. På bakken gjorde partiet mye verdifullt arbeid, som innføringen av et frokostprogram for barn, opplæring i lesing for analfabeter, politisk utdanning av lokalmiljøer, og kurs i selvforsvar. BPP gjorde ytterligere godt arbeid i å forene seg med andre progressive og revolusjonære organisasjoner i det som ble kalt The Rainbow Coalition.
På grunn av politiske uenigheter ble Assatas tid i BPP nokså kort, og hun gikk ut av partiet under ett år for å heller bli med i Black Liberation Army (BLA), som hun beskrev som en desentralisert og militant folkelig motstandsbevegelse mot afroamerikanernes undertrykking. Denne drev med asymmetrisk krigsføring mot den amerikanske staten i form av selvforsvar mot politi, væpnede ran og fengelsflukter.
I 1971 endret hun navnet sitt til Assata Olugbala Shakur for å framheve sine afrikanske røtter. Assata betyr «hun som kjemper» på swahili, Olugbala «kjærlighet for folket» på joruba, og Shakur «den takknemlige» på arabisk. Det var flere i den panafrikanske bevegelsen som gjorde det på den tiden, deriblant også den kjente aktivisten Kwame Ture, tidligere Stokely Carmichael.
Allerede i tiden sin som del av BPP havnet Assata i FBI sitt søkelys, og særlig i sin tid som del av BLA havnet hun regelmessig i juridisk trøbbel. Hun ble møtt med anklagelser for væpnede ran, bankran, drap mot narkolangere og ikke minst politi – falske, politisk motiverte anklagelser. Politiet og etterretning var ute etter å få henne fengslet, men ofte var anklagelsene så tynne at de ble droppet av retten.
Ettersom den panafrikanske og andre revolusjonære bevegelser bruset gjennom landet, opprettet FBI COINTELPRO-programmet for å «nøytralisere svart-nasjonalistiske hatgrupper». Som del av denne utførte FBI systematiske heksejakter mot svarte revolusjonære og tilhengere av den panafrikanske bevegelsen og forsøkte å få drept eller fengslet på falske eller oppdiktede grunnlag, på lik linje med kommunister.
En natt i 1973 ble Shakur, i lag med hennes BLA-kamerater Zayd Malik Shakur og Sundiata Acoli, anholdt av politiet for et «defekt baklys» på bilen sin. Grunnet mistanke knytt til nummerskiltet fra delstaten Vermont eskalerte de politibetjentene til en skuddveksling hvor da Zayd Malik ble drept, og Assata og Sundiata skutt og skadet. En av de betjente ble også drept og den andre skadet under skuddvekslingen.
Følgende ble Shakur på falskt grunnlag dømt for drapet og angrep mot begge betjente, og dømt til livstid pluss 26 til 33 år i 1977. Shakur selv og mange andre aktivister har nektet hennes skyld i drapet, ettersom hun allerede var skutt og skadet ved tidspunktet den betjente skal ha blitt drept. I sine memoarer oppgir hun at hun blei skutt i armen og ryggen mens hun holdt hendene i været.
Etter to år i fengsel brøt hu ut i 1979 ved hjelp av medlemmer fra Black Liberation Army og den allierte gruppen May 19th Communist Organization. Medlemmene smuglet med inn pistoler og dynamitt under et besøk til Assata, tok to fengselsvektere som gisler, og rømte med ein stjålet varebil. Silvia Baraldini og Mutulu Shakur (ikke relatert) ble i etterkant fanget og dømt for å ha bistått i flukten hennes, henholdsvis i 1982 og 1986.
Etter flukten oppholdt seg Assata på Bahamas i 4 år før hun i 1984 fikk innvilget politisk asyl i Cuba, hvor hun forble resten av livet sitt til tross for mange amerikanske forsøk å få hun utlevert. Fra Cuba fortsatte hun å inspirere revolusjonære verden rundt, og jobbet i en periode som redaktør for Radio Havana Cuba. Hun publiserte dessuten autobiografien Assata: An Autobiography i 1987 og Still Black, Still Strong i 1993.
På tragisk vis fikk hun aldri reise tilbake til USA hvor flere av hennes nære oppholdt seg. Men på den andre siden så døde hun med hevet hode og fri, utenfor det amerikanske retts- og fengelssystemets grådige klør, i god alder og i godt selskap. Minnet om henne tilhører i den revolusjonære tradisjonen, og vil fortsette å inspirere mange i lang tid fremover.
Hvil i makt, Assata!
- fra Assata: An Autobiography[↩]