USA mobiliserer til regimeskifte mot Venezuela

Av en skribent for kommunisten.no

USA ut med krigsskip

Flere amerikanske krigsskip er blitt og skal bli stasjonert ved kysten til Venezuela. Anonyme tjenestemenn avslørte at USS San Antonio, USS Iwo Jima, og USS Fort Lauterdale beveger seg mot Venezuela og bærer på totalt over 4,500 soldater, inkludert over 2,200 mariner. Også atomubåter og spionfly er mobilisert som del av innsatsen.

Det offisielle påskuddet er todelt som en mynt. Det ene påskuddet er å bekjempe terroristorganisasjoner og narkotrafikkanter i landet, som skal være ansvarlig for transport av narkotika til USA. Det burde presiseres at terrorismeanklagelser er en gammel kald krig-retorikk som også har blitt brukt som påskudd for imperialistisk aggresjon mot Afghanistan, Irak, Jemen, Syria og Somalia.

Det andre er å frigjøre Venezuela fra presidenten Nicolas Maduro, som USA anklager for å ha tilknytninger til narko-kartellet de los Soles og har utlovet en dusør på $50 millioner på hodet til. Lignende anklager har blitt brukt som påskudd for imperialistisk aggresjon mot Guatemala, Panama, Peru og Colombia. ¹

Maduro-regjeringa har aldri blitt anerkjent av USA, og blir istedenfor anklaga for å være en front for de los Soles. Det har aldri blitt lagt fram handfaste bevist for disse grove anklagene. I juni 2025 ble del los Soles offisielt kategorisert som terrororganisasjon av USA. ²

Kategoriseringen er et praktisk lovlig verktøy som tjener politiske formål. Ved å kategorisere de los Soles-kartellet som en terrororganisasjon kan USAs utøvende makt potensielt enklere mobilisere til militær intervensjon mot Venezuela. Kategoriseringen betyr ikke automatisk dette i et rent lovlig rammeverk, men kan redusere politisk motstand mot et slik tiltak. ³

Ecuador og Paraguay tilsluttet seg raskt og under press den amerikanske linjen for å kjøpe seg gunst hos Washington. ^{4 5}

Sanksjoner og Regimeskifte

Trusselen av invasjon har ligget på bordet lenge, og Venezuela har vært underlagt brutale US-pålagte sanksjoner i nesten 20 år. I 2010 utløste disse sanksjonene en alvorlig krise i landet som førte til hyperinflasjon, utspredd hungersnød og massiv emigrasjon blant andre store materielle mangler.

FN-eksperten og rapportør om Venezuela Alena Douhan publiserte i 2019 en omfattende rapport om sanksjonenes effekt på landet. Denne detaljerte at over 70% av landet risikerte underernæring, at over 300,000 – deriblant 80,000 kreft- og HIV-pasienter – manglet tilgang til nødvendig medisinsk behandling, at bare 50% av vannkildene i landet er operative, at bare 40% av elektrisitetsnettverk i landet er operative, og at mellom 1.2 til 5.6 millioner har flyktet fra landet som følge av sanksjonene. Det sistnevnte, kombinert med en 99%-kollaps i statsinntekt reduserte kapasiteten til landets offentlige sektor mellom 30-50%. ⁶

Den amerikanske tenketanken Center for Economic and Policy Research publiserte i samme år en rapport som oppgav at sanksjonene er ansvarlige for over 40,000 dødsfall i Venezuela mellom 2017 og 2018 alene. ⁷

Tallene fra Douhan og CEPR er ytterligere støttet av den medisinske tidsskriften the Lancet. ⁷ Forskere skriver at sanksjoner dreper like mange som kriger, og siterer Woodrow Wilson som påsto at «sanksjoner er mer voldsomme enn kriger». ⁸

Det som står mellom linjene USAs påskudd, og har manifestert seg i handling over flere tiår er ikke at USA har en reell interesse for demokrati og kontra-terrorisme i Venezuela eller noe annet sted. I realiteten er de interessert i et regimeskifte for å sikre seg tilgang til landets enorme oljeressurser som verken Chávez eller Maduro sine nasjonalistisk orienterte regjeringer gav og gir opp.

Som respons mot de nyeste truslene fra Washington har Maduro påstått å ville mobilisere 4.5 millioner militser til å verne mot amerikansk aggresjon. Venezuelas innenriksminister påstår at den pågående amerikanske operasjonen skal agitere innenlandske høyreekstreme grupper til voldelige aksjoner mot regjeringen. Målet skal være å fullføre det USA mislykket med å gjøre flere ganger før: regjeringsskifte. ⁹.

Imperialistisk rivalisering

Eskaleringen kan forstås i sammenheng med mellom-imperialistisk rivalisering. Kina har i løpet av de siste årti utvidet sin innflytelse i flere latinamerikanske markeder og etablert relasjoner med flere land i regionen. Særlig Brasil og Cuba, og nettopp Venezuela – USAs «bakgård» – er blitt trukket tettere inntil den kinesiske sfæren. ¹⁰ Tidligere i år lyktes USA med å sette en midlertidig stans på utviklingen av relasjoner mellom Panama og Kina ved trussel av annektering. ¹¹

Mobiliseringen mot Venezuela tjener i denne forstand en kombinasjon av formål:

For det ene vil USA forhindre fremveksten av kinesisk dominans i regionen, på oljemarkedet, og som imperialistisk rival. Med andre ord: USA vil stadfeste hegemoniet sitt over det generelle latinamerikanske og spesifikke oljemarkedet. Dette er en fortsetting av Monroe-doktrinen fra 1823, som pålegger USA å verne Latin-Amerika fra europeisk, under den kalde krigen kommunistisk, og i dag russisk-kinesisk innflytelse.

Sanksjonene hemmer Venezuelas evne til å utvikle stabile økonomiske bånd med noen som helst, særlig aktuelt da med kontra-hegemoniske aktører som Kina og Russland. Trusselen om invasjon skal skremme Maduro-regjeringen til å gi etter og innføre en vennligere og mer vestvendt politikk. Gir ikke Maduro etter, hender det likevel at sanksjonene tar knekken på befolkningen og tvinger frem et regimeskifte innenfra. Viss ikke det, finnes alltid alternativet å finansiere høyreekstreme militser som vinner på ustabiliteten.

I den forstand fungerer Venezuela som eksempel for resten av regionen. Jeg nevnte at Ecuador og Paraguay var under press om å slutte seg til USAs kategorisering av del los Soles som terrororganisasjon. Eksempelet som gjøres av Venezuela tjener det å skremme resten av regionen til å bøye seg etter amerikanske interesser, under implisitt trussel om at også disse kan møte sanksjoner om de avviker. Opportunister i latinamerikanske comprador-regimer kan bruke dette til å stadfeste sin lojalitet til Washington. I mellomtiden forberedes det lovlige grunnlaget til militær utvidelse og aggresjon på hjemmebanen.

Terrorist-kategoriseringen av del los Soles legger ytterligere til rette et narrativ og delvis lovlig grunnlag for utvidelse av øking i amerikansk militær aktivitet i Venezuela, Karibia, og naboland. Venezuela kategoriseres som sikkerhetstrussel fordi narkotika – som det ikke finnes bevis på at regjeringen har noe med å gjøre – ender opp i USA. Selv om det er mulig at narkotiske stoff som ender opp i USA stammer fra eller reiser gjennom Venezuela, så faller det utenfor arbeidsoppgavene til 2,200 mariner. Mobiliseringen av militæret kan heller tolkes som reaksjon på at Maduro-regjeringen ikke har gitt etter for amerikansk press.

1. https://www.aljazeera.com/news/2025/8/21/us-warships-may-reach-venezuela-coast-by-weekend-in-drug-cartel-operation[↩]
2. https://home.treasury.gov/news/press-releases/sb0207[↩]
3. https://abcnews.go.com/Politics/trump-directs-pentagon-prepare-military-options-drug-cartels/story?id=124481306[↩]
4. https://voz.us/en/world/250815/27920/ecuador-s-government-designated-the-cartel-of-the-suns-as-an-organized-crime-terrorist-group.html[↩]
5. https://en.mercopress.com/2025/08/22/paraguay-declares-cartel-de-los-soles-a-terrorist-organization[↩]
6. https://progressive.international/wire/2021-10-18-un-expert-releases-full-report-on-impact-of-us-led-sanctions-against-venezuela/en[↩]
7. https://cepr.net/newsroom/report-finds-us-sanctions-on-venezuela-are-responsible-for-tens-of-thousands-of-deaths/[↩][↩]
8. https://www.ft.com/content/99206b73-92c4-41f1-9677-d4a1e6fc78b1[↩]
9. https://www.wsws.org/en/articles/2025/08/22/axjw-a22.html[↩]
10. https://www.cfr.org/backgrounder/china-influence-latin-america-argentina-brazil-venezuela-security-energy-bri[↩]
11. https://www.theguardian.com/us-news/2025/feb/07/us-panama-relationship-trump[↩]