Dette er en signert artikkel. Vi holder nettsidene våre åpne for revolusjonær marxistisk debatt. Signerte artikler uttrykker forfatterens eget synspunkt. Dette kan avvike noe fra synspunktene til RK eller redaksjonen.
Av Rhosyn Carhydd.
Nye kamerater som ser seg enige i de målene som kommunister kjemper for og ønsker å engasjere seg opplever ofte en følelse av å være inadekvat og strever med å delta aktivt i diskusjoner. De har et inntrykk av å mangle kompetanse i forhold til andre kamerater. Det er ikke overraskende at noen har slike erfaringer når kommunismen har over 150 år historie med intens utvikling som til alle tider suppleres med nye erfaringer. Det finnes heller ikke noe utdanningskurs med et standarisert utvalg bøker og program som garanterer en tittel – «kommunist». Man sitter da igjen med spørsmål som «Hva skal jeg kunne?», «Hva burde jeg lese?» og en generell usikkerhet om hvor og hvordan man kan starte.
Kommunister og den kommunistiske tradisjonen har sine opphav i folk, ikke forskjellige fra deg og meg, som kjente på samfunnsmessige problemer i sitt eget liv og ville finne svar. Svar som kunne forklare samfunnet og dens resulterende problemer på en måte som peker på veien framover hvor disse probleme blir adressert. Det er ikke slik at man har funnet det «objektivt riktige» svaret, for vi lider fortsatt under støvlen til kapitalismen.
Å forankre kunnskap i vår egen livserfaring er helt avgjørende. Å være enige i at staten må knuses, uten å ha en forståelse for hvorfor det er ønskelig, hvorfor en stat egentlig er «dårlig», hva en stat egentlig er, og ikke minst hvordan dette relaterer til vårt liv og samfunnet nytter relativt lite. I kampen for å skape et demokrati, som bare lever og vokser når det finnes et meningsmangfold, er det ikke ønskelig å bli lært «lover» uten å kunne relatere dem til sin egen livserfaring. En slik forståelse av ens posisjon innenfor og i forhold til samfunnet, for å kunne organisere seg til å kunne aktivt interverene i historien, er kritisk bevissthet. Noe som ikke eksisterer i form av regler, standarder, osv. som man blir lært av andre og følger ukritisk.
Men spørsmålet gjenstår, hvor skal man starte, hva kan man gjøre for å forstå seg selv og samfunnet i relasjon til hverandre bedre?
Dessverre er det korte svaret at det varierer. Det varierer med den spesifikke situasjonen man befinner seg i. Ikke alle temaer eller tekster er like tilgjengelige til folk uten å ta i vurdering deres konkrete kontekst.
Tekster som er skrevet i en spesifikk kontekst med et spesifikt mål kan fremstå som veldig forskjellige tekster basert på hvem som leser de. «Staten og revolusjonen», en veldig populær og kjent tekst for eksempel, fremstår som en ganske så annerledes tekst om den leses i kontekst av diskusjonen om å «overta staten eller knuse staten» i motsetning til når den leses som en tekst skrevet i 1917, midt under den russiske revolusjonen. For noen som har lite eller ingen kjenskap til disse eller andre relevante kontekster vil teksten være lite nyttig, kanskje utenom å være litt morsom i tilfellene Lenin fornærmer Kautsky.
Det er ikke slik at jeg argumenterer for at man trenger et kart over hvilke kontekst som kreves for å navigere seg til mulige tekster. Det jeg heller mener er at det i kreves noe kontekst som kan tilgjengeligjøre en tekst. Interesse for et tema innebærer i det minste noe kjenskap som vil tilgjengeligjøre visse tekster. Disse tekster gir nye perspektiv om temaer og kobler de til nye spørsmål og ideer. Slik øker antall muligheter til å engasjere med nye temaer som tidligere ikke har vært tilgjengelig. Kort sagt er det er viktigst å starte, ikke hvor å starte.
Problemer med tekster ment som en kort sammenfatning eller syntese av forskjellige temaer og konsepter er likevel viktig å nevne. Slike synteser forutsetter at noe av den irundtliggende konteksten av det originale temaet må fjernes, noe som tidligere nevnt gjør temaet mindre eller ikke tilgjengelig/nyttig for de som ikke kjenner til denne konteksten. Dialektikk ender på grunn av dette ofte opp i en form som likner mer på Newtons lover. Dessverre er ikke dialektikk en samling av formler som kan anvendes ved å sette inn variabler og spytte ut et entydig svar. Man sitter da igjen med en form for dogma som er ubrukelig eller anvendes på en måte som er utenfor den originale hensikten. Om man da får tilgang til den manglende konteksten vil situasjonen forbedres, men man kunne ha omgått en slik omvei fra starten.
Å være en del av en organisasjon basert på demokratiske, fra bunnen opp, strukturer som krever diskusjoner er også et ganske annet paradigme enn vi er vant til i dagligliv vårt. Disse diskusjoner krever aktiv deltakelse, at man ytrer sine meninger og er utsatt for andre sine meninger med et ønsket mål, men ikke nødvendighet, om å oppna konsensus. Uansett om folk er enige eller ikke, vurderes og respekteres alle meninger slik at alle har et likt utgangspunkt til å delta.
Det er derfor mulig, og jeg oppfordrer nye kamerater, til å utfordre sine kamerater til å forklare og begrunne deres innlegg. Ikke bare for informasjonens skyld men fordi dette får kamerater til å revurdere sine posisjoner i nye perspektiv, som hjelper de til å forbedre sine forståelser, og fordi det er en praksis som bidrar til å skape selvtillit og kritisk bevissthet.
Ved å engasjere seg i en slik praksis vil man få konkret nytte av alt mulig kunnskap for å spørre mer nyanserte spørsmål og argumentere sine meninger. Dette vil mate motivasjonen til å utforske mer som igjen motiverer til å diskutere mer. Slik vil en forståelse av verden rundt seg utvides og nyanseres, selvtilliten øker og man oppnår agens til å være en aktiv deltaker i sitt eget liv. Arbeidet for å bli en kommunist er å være kommunist – å være en kommunist er å bli en kommunist.
Derfor anbefaler jeg til å ta opp diskusjoner om tema som virker interessant, uansett hvor uviktig eller vanskelig de virker til å være, spør om anbefalinger til ressurser til tema som du vil utforske og ikke vær redd til å spørre eller utfordre kamerater til å utdype sine påstander. Start med å ta et steg så kommer flere til å følge.